Vår første prøvestart.. Hovden 1, 10 mnd og noen dager..

Lenge siden denne bloggen ble oppdatert. Grunnen er rett og slett at det ikke har vært så mye å skrive. Etter en jakthøst der det ble felling av både rype og tiur for Lykke, valgte jeg å roe helt ned og unngå både skog og rypefjell. Jeg sa meg egentlig bare fornøyd med at instinktene hadde våknet, og tenkte at nå skal det modnes.
Uansett, jeg har jo ett hemmelig mål om å få lov å delta på Norsk Derby. Det er ett sinnsykt hårete mål, for en novise som meg, med svært liten greie på fuglehunder generelt. Uansett, en gang måtte bli den første for en prøvestart, og valget falt på Hovden 1.
Følelsen av å parkere bilen på Hovden fjellstove, og se alle disse proffe hundefolkene gjør meg skjelven i knær og armer, og jeg er sikker på at jeg ser ut som en nybegynner der jeg står med min lille Lykke.. I dette miljøet får en en følelse av at alle kjenner alle, og der sto jeg da.. Jeg er Rune Magnussen EVIG TAKKNEMLIG at han så meg, sa hei og slo av en prat der jeg sto der for meg selv. Det er ikke en situasjon jeg er særlig vandt til.

Opprop ble gjennomført, skiene ble spent, skreppa ble slengt på ryggen, og hunden ble etter hvert med den og. Når dommerene gikk gjennom reglene før første slipp, og spurte om det var noen nybegynnere her, var det egentlig deilig å kunne rette 2 skistaver i været og si høyt og tydelig «JA»!

Lykke skulle ut i slipp 2, og gikk godt fra begynnelsen. Jeg så helt klart at hun har gått bedre, og at hun var noe stresset, men tross alt ikke ille tenkte jeg. Tilbakemeldingen fra dommerene var også positiv. God hund de ville se mer av! Dagen gikk, slippene gikk, AK hundene dro hjem en etter en, og vi ventet på 4. og siste slipp. Lykke hadde ikke hatt sjans på fugl til nå, og var vel snart eneste hund som ikke hadde hatt sjans på fugl. (hverken Lykke eller makker fant fugl i hennes slipp). Det ante meg at dette kanskje ikke var dagen, da rypene var sky og lette..
siste slipp og Lykke går fortsatt godt, med en makker som er mye mer opptatt av Lykke en å jakte selv. Noe skriking og roping fra den andre føreren, som ett par ganger avbryter gode slag fra Lykke. 10 minutter ut i siste slipp…. Lykke står.. 150 meter oppe på en høyde. Jeg går rolig opp, og venter vel bare på tjuvreis. Jeg kommer helt opp til Lykke sammen med dommer, før hun raser 5 meter frem og rype letter. Hele partiet roper «SIIIIIIITTTT» (nesten så de overdøver fløyta mi der) Lykke setter rumpa i bakken og jeg skyter.. «klikk»…. «SKYYYYT» hører jeg noen rope, og får klemt av igjen.. kruttlapp- pistolen smalt og Lykke satt fortsatt.

Dommerens kritikk:
Lykke legger seg straks ut i et meget fornuftig søskopplegg, jakter meget fornuftig på vind og biotop og med god kontakt med fører. Viser seg utover dagen som en intens og eminent jeger som jakter like godt under alle forhold. Stand, når vi kommer frem til henne reiser hun villig og presis rype. på tilrop rolig i oppflukt og skudd. En meget tilfredstillende jeger som i dag tildeles 1 pr UK.

KONGSVOLD HERE WE COME!!!!!

(poengkarakterer 5,5,6,4,4,4)

6Mnd. 2 Dager

Mer eller mindre nøyaktig ett halvt år gammel, finner Lykke gamlefuglen, står, avanserer, står, avanserer igjen, og reiser gamlefuglen på 4,6 kg. Rolig i oppflukt og skudd, men sitten sprakk og Lykke gjorde kort prosess med en flaksende tiur på bakken… Stolt jeger, stolt hund, som flere ganger måtte ta en kikk bak på sekken til matfar, for å være sikker på at fuglen fortsatt var der..

IMG_4092.JPG

Venabygdsfjellet

Har vært på Venabygdsfjellet i helga. Elin, Lykke og meg.. Ikke mye fugl, men 3 fjellryper og 2 liryper var bi vel innom. Kun en stand på Lykke. Det var en tomstand, der vi hørte steggen stikke ett minutt før Lykke fant setet. Sludd og snø i dag, morgentåke men strålende sol i går. Bilde der Jeger1 og Jeger2 skuer ut over Rondane, og Rondeslottet spesielt..

IMG_4081.JPG

Valp hjemme, voksen (nesten) fuglehund på fjellet..

Meg og Lykke
Bilde uten tittel…
IMG_3943
I Sverige og Norge på en gang… Hvordan kunne vi gi fra oss Hjemtland og Hærjedalen.. Alt for mye bra rypeterreng der egentlig..
IMG_3953
Lykke, 3 minutter etter at hun har vært løs på drevet halsende hund, flere hundre meter etter ryper. I 2 omganger!
IMG_3971
Lykke slapper av i Dalsbygda, etter mange kilometer, mye jakting, og en dag med lite fugl… 20 grader i skyggen, og en lang deilig middagshvil..
IMG_3977
«Sjukt kult med sånne foggla altså!!! Æg og har lyst på! Kan eg smaga??»
IMG_3991
Særdeles stolt Hund, og ikke minst hundeeier. Helt ut av det blå (eller nesten. Lykke fikk mange fugler å øve på før hun spikret og alt satt som det skulle)
IMG_4005
Lang og fortjent hvil på 1100 MoH med Forelhogna i ryggen, sol i ansiktet, grågås i plog over himmelen. Fantastisk!
IMG_4013
Lykke på Brekkejordet.. 5 måneder og 1 dag gammel. Fortsatt valp, men du verden…

Vi får ta starten først. Siste måned har kun gått med på trening , hverdagsdressur, og enda mer trening. Endelig, 10. september var dagen der, og meg og Lykke dro til skogs for litt skogsfuglejakt. Mine forhåpninger var små, og ikke hadde jeg planer om noen store slipp.. Jeg fant etter hvert et passende sted for en liten valp på snaue 5 måneder og ta sine første ustøe steg som jeger i skogen. Lykke brukte akkurat 10 minutter på å få sin første orrhøne på vingene..

 

Dagen etter dro vil på trenings-samling til Gordon Castle, Ljørdalen, Trysil. Vi var 3 ekvipasjer, 4 hunder på tur. Lykke fikk noen korte slipp, der vi ante at det kunne være fugl, men Fredagen gikk helt uten at Lykke fikk nesa i noe som helst. Hun imponerte uansett stort med Reviering og søk helt på høyde med voksne hunder.

 

 

 

Så, på lørdag satt plutselig ting. Ett fint kull ble støkka av en annen ekvipasje, og Lykke fikk sjansen. Der, den 13. September, fant Lykke sine første ryper. Jeg så med en gang at jageinstinktet var sterkt, og «sitt» var langt i fra godt nok befestet.. Uansett, en super start!

 

 

Dagen etter, fikk Lykke enda en sjanse på rype, denne gangen i langline. Jeg har stor tro på å terpe gode situasjoner.

 

 

 

 

Søndag kveld dro vi til Tufsindalen, der vi fikk enda en fin situasjon i line. Igjen perfekt, men fortsatt litt å hente på fasthet i stand..

 

 

 

 

Tirsdag den 16. var det jakt i Dalsbygda. Første dag med lite fugl, men utpå ettermiddagen fikk jeg da skutt en fugl på støkk, mens Lykke lå i bilen.

 

 

 

 

 

Så, Onsdag 17. Sept. 2014, vasset vi i fugl. Langt nede i bjørkeskogen, gikk vi på fugl etter fugl. Lykke var varm i starten, men til min store glede virket «sitt» mye bedre. Vi hadde full kontroll! Jeg skal ikke utgreie hele situasjonen, men plutselig var det full klaff. Vinden var bra, vitringen god, Lykke fant fugl, og plutselig sto hun. Lenge nok til at jeg kunne plassere meg godt til side for hunden, lade børsa, be om reis, der Lykke for frem som en rakett, «sitt» som kom momentant, skudd, og en sky av rypefjær! 2 ganger, med 15 minutters mellomrom. Da avsluttet vi. For en dag!

 

 

Torsdag hvilte vi, fredag strevde vi med å lite trykkende fugl, men jeg tror Lykke fikk masse erfaring igjen. Ingen ettergang, men mye litt mange støkk, og ryper som lettet fremfor hunden.

 

 

 

Vel hjemme prøver vi fortsatt å komme til hektene. Når jeg ser på dette bildet som er tatt i dag, så er jo Lykke fortsatt en valp. Valp hjemme, men en super voksen fuglehund i fjellet… Blir skrekkelig forundra over dette her…

Duetrening på Flå

Så har vi altså vært på Duetrening på Norges Jeger og fiskeforbunds jakt og fiskesenter på Flå. Vi fikk mer eller mindre en hel dag sammen med Rune Magunssen der oppe.

Lykke står som en påle. Utrolig fast og fin stand, til tross for bare 4 mnd. alder. Legg merke til knekken midt på halen. Den blir tydeligvis mer utpreget jo mer det lukter fugl..
Lykke står som en påle. Utrolig fast og fin stand, til tross for bare 4 mnd. alder. Legg merke til knekken midt på halen. Den blir tydeligvis mer utpreget jo mer det lukter fugl..

En utrolig likandes kar, som så til de grader vet hva han driver med. Derfor hadde jeg og bestemt, at før jeg skulle til Gordon Castle, ville jeg være sikker på at Lykke hadde fått en slags introduksjon til fugl, slik det ikke skulle være helt nytt, samt at jeg selv ønsket å være tryggere på meg selv før jeg drar opp dit, og møter flinke og mindre flinke hundefolk jeg skal forholde meg til gjennom helgen på GC.

Uansett. Vi tok det svært rolig. Holde due i hånden, la Lykke lukte og nappe så vidt.. kaste duen, som flyr.. Neste fugl, samme igjen.. alt veldig rolig, forsiktig.

Veldig spennende med sovende due... Rune har kontroll og roen. Selvsagt!
Veldig spennende med sovende due… Rune har kontroll og roen. Selvsagt!

Legge en due på bakken, holde Lykke.. Lukte.. Plutselig våkner duen, og flyr. Spennende!!! Sånn holdt vi på noen ganger.. Kanskje 5 -6 fugler.. Det var lite vind på morgenkvisten, så vi tok standtrening med kastemaskin veeeldig forsiktig her.. Uansett.. Lykke fant due da og, brukte snuten og lufta.

Vi tok en velfortjent liten pause, og startet opp igjen på ettermiddagen. Vinden var bedre, regnet hadde gitt seg.. Dette var resultatet:

Drømmebilde
Drømmebilde

Lykke fast i stand, rolig, tolmodig. Jeg vet ikke om det var Lykke, eller Rune som «sprakk» på siste stand, men da ble det med lovlig reis, og en forsiktig «sitt» i tillegg! Veldig gøy, og fantastisk bra gjort av så liten og lite utdannet hund som Lykke! Eier var fornøyd, og det tror jeg Rune og var.

Rune var i tillegg svært raus, og inviterte meg til Sjusjøen og Kiær prøve på Fredag. Han skal stille med denne karen.

Dette er Runes UK håp, Vestavind. Fantastisk flott hund, og nydelig navn :)
Dette er Runes UK håp, Vestavind. Fantastisk flott hund, og nydelig navn 🙂

Han heter Vestavind, og er ett år. En utrolig vakker hund, jeg gleder meg til å se i fjellet.  Krysser fingrene for brukbare forhold i fjellet på fredag, og at jeg får sett noen skikkelig flinke hunder, og hundefolk, slik jeg vet hva jeg har å strekke meg etter!

1-0 i Idiotpoeng….Til meg..

På vei hjem fra tur i dag så møtte vi en Flatcoated Retriver hann. Fantastisk flott hund på 35 kg. Siden jeg er tidligere Flatcoat eier selv, vet jeg hvilke fantastisk flott lynne denne rasen har. De er rett og slett kanskje den beste familiehunden det er mulig å tenke seg. I tillegg er det litt av en apportør. Mange fuglehundeiere med middelmådige støkkmaskiner, burde heller hatt en Flatcoat. Da kan man jakte på støkk, utvide «støkkradiusen» med en løpevillig Flatcoat, og så får du en glimrende apportør på kjøpet. Jeg tror mange heller burde hatt slik en hund. Uansett, mens vi står der og hilser (Lykke hilste selvsagt, og denne svære hunden loggret og hilste tilbake i all hundevennskapelighet), kommer en ung dame med en Gordon. En tispe på 1,5 – 2 år. Både meg og Lykke blir intressert, siden jeg er ganske intressert i å finne andre Gordonsetter eiere i nærheten det kunne være mulig å trene dressur sammen med. Vi utveksler høflighetsfraser, og jeg forstå at denne hunden er tenkt som jakthund. Da trekker jeg konklusjonen at her kan det hilses, hvorpå de neste sekundene Lykke, og denne tispen hilser slik hunder hilser. Lykke er selvsagt valpete, og etter noen sekunder sier denne tispen ifra om at «nå må du hilse pent».. Lykke trekker seg unna, og denne unge damen setter seg ned for å hilse på Lykke.. Da stuper denne Gordontispen fram, flerrer tenner, kaster Lykke i bakken og er i overkant sint.. (mer enn en liten «sifra»..) Denne unge damen får selvsagt hunden unna etter hvert, og jeg min tosk står stort sett igjen og måper.. Det skjedde så fort at jeg ikke fikk tid å reagere..Det irriterer meg, siden jeg er skikkelig forsiktig, slik at sånt helst ikke skal skje, og hvis det skjer, at det skjer i någenlunde «siviliserte» former, og fordi Lykke gjør noe galt. Hva skal man si… Jeg skulle skjønt, at når denne tispa stilte seg opp for FlatCoaten, når den og viste seg noe agressiv mot denne på forhånd, så skulle jeg selvfølgelig bare gått… 1-0 i idiotpoeng til meg, og på kontoen for uerfaren.

 

Uansett, her er status:

Meg og Lykke liker å kose :)
Meg og Lykke liker å kose 🙂

*Grunndressur blir bedre og bedre. Jeg trenger virkelig andre hundeeiere rundt meg for å trene dressur og få mer provokasjoner i treningen av sitt og innkalling..

*Lykke tar stand på absolutt alt mellom himmel og jord som beveger seg… (inkludert helikopter)

*Hun har ett par ganger nå tatt stand på overvær og ikke på syn. Dette er supert, men hun har ikke knekt koden helt om vindbruk enda. Jeg husker at Flaxus var ekstremt rask med å knekke den koden.

*Hun spiser som en hest.

*Hun er mer eller mindre helt stueren

*bilkjøring er en lek, og soving i bilbur er det beste som finnes.. Hun kan ligge alene i buret i flere timer tror jeg, bare det er svalt og godt baki der..

 

Ferie er ingen bra tid for hundedressur

Da er vi tilbake etter en turnè på Vestlandet. Via Vikeså, til Etne, innom Bomm på Geilo og tilbake til Oslo. Dressur blir det mindre av når vi er på besøk. Spesielt vanskelig er hverdagsdressuren, med «ikke hopp», «bli» osv.. Selv om vi forteller folk rundt oss hvordan vi vil ha det, så er det langt i fra så enkelt. Noen er flinke og prøver virkelig, andre anser Lykke som ett kjæledyr eller ett barn. Lykke er utelukkende en brukshund. Bruk og Hund!

Jeg er svært fornøyd når det gjelder kjøring med Lykke. Hun sover som en stein i buret, uten at vi forsåvidt har gjort noen ting på å trene på dette. Det bare virker! I tillegg så har hun blitt så pass trygg i bilburet, at vi kan gå fra henne i noen minutter, (sikkert en time om det ikke er varmt), uten at det byr på noen som helst slags problemer. I tillegg har vi fått testet ut å ha Lykke sovende på teppe på samme rom som oss, uten bur, noe som jo er fleksibelt. Dette virker og bra, selv om vi forsåvidt må tidlig opp da….

Dressur:

*Sitt er ganske bra, men helt klart dårligere enn før vi reiste. Dette henger først og fremst sammen med at jeg har vært dårlig til å trene henne mens vi har vært borte.

*Innkalling sitter overraskende bra for meg, mens matmor har noe mer problemer. Trening og atter trening her.

* Hilse pent… Det er nesten en vits. Fryktelig vanskelig å få til, og vanskelig situasjoner å rette opp i.

Det positive med ferie, er at Lykke har blitt mye sosialisert med barn. Det er helt konge med små barn, som koser og styrer på med Lykke. Tror det var helt topp! I tillegg så har hun vært totalt husren i en uke. Tilbake i Oslo tisset hun 3 ganger på badegulvet i løpet av de 2 første timene… Tror det må være bare for å erte..

Det blir klarere og klarere for meg, at om jeg skal få til en bra hund, så er det avgjørende at jeg så snart som mulig finner en person i nærheten med samme interesse, og samme mål. Det er vanskelig å dressere noen av elementene uten enten en annen hund som provokasjon, eller elementer som kanskje krever andre mennesker som skjønner dressur, som kan være med å provosere frem de riktige situasjonene. Jeg må gjøre noen fremstøt for å finne denne personen.

 

3 uker..

lykke3uker (klikk på linken for video)

Her er vi på treningsnivå nå… Lykke er 12 uker, og hun har bodd hos oss i 3. Jeg er godt fornøyd med innkallingen så langt, den virker både her og ganske mange andre steder, dog ikke der det er for mange forstyrrelser kanskje.. Det har vi heller ikke prøvd, da jeg vil være ganske sikker på at hun lykkes før vi gjør det. «Sitten» er noe treg vil jeg påstå, men foreløpig gjør jeg ikke så mye med det, utenom justerer med ros og godbit. (Hun får langt i fra godbit hver gang hun utfører, men det er i allefall ingen sjanse for godbit om det ikke er nær perfekt utført.)

Ballen på videoen er egentlig ganske bra «provokatør» for Lykke for øyeblikket.. Hun kaster seg etter den med dødsforakt, og har fryktelig lyst på den. Ergo gjør den foreløpig nytten jeg trenger, for å utløse «sitten» når jeg vil ha fart.